Urbanisering i Afrika

I et mellomstort slumområde midt i millionbyen Abidjan i Elfenbenskysten bodde Ayo. Hun bodde der med sin mann, tre døtre og sin søster. Dette var et overbefolket lite samfunn med egen skole, klinikk og frisør. Dårlig strømtilførsel hindret imidlertid ikke små boder med dataspill med å samle unge gutter. En blanding av vann og kloakk fra husene rant som en stripe nedover hovedgaten. Flere hundre familier hadde denne dalen som sitt hjem. Ayo måtte leie de to rommene hun og familien bodde i. Hun var heldig og hadde fått det til en grei pris. Det var ingen selvfølge. Her var det mange bakmenn som tjente grovt på desperate mennesker som søkte inn til byen for å søke lykken. I den lille familiene var det bare Ayo som hadde fast inntekt. To av døtrene fikk gå på skole. Den siste måtte bli i hjemmet for å hjelpe til. De måtte dele toalett med flere familier. Maten ble ofte tilberedt ute på plassen foran husene. Området hadde vokst seg større og større ettersom årene gikk. Det lille samfunnet nedi dalen var på mange måter en konsekvens av den voksende urbaniseringen som skjer generelet på det afrikanske kontinent.

Etterhvert fikk Ayos familie, sammen med slummens innbyggere, oppleve det som ofte kan skje når byer blir presset fra alle kanter. Urbaniseringens negative følger ble et faktum.

Det hang nemlig to trusler over det lille samfunnet nedi dalen. Det ene var noe som vanskelig lar seg kontrollere – den årlige regntiden. En natt våknet Ayo brått da naboens hus ble rasert av store jordmasser som skylte nedover dalsidene. Den gravide nabokonen omkom. Hvert år mister flere i Abidjan livet på grunn av dårlig konstruerte hus som må gi tapt for troperegnet. Det er en varslet katastrofe. Regnet kommer hvert år.

(Saken fortsetter under bildet.)

Den andre trusselen var myndighetene som flere år hadde truet med å rasere slummen. Politikerne så seg lei av disse ulovlige bebyggelsene og de stadige rapportene om liv som gikk tapt. Men hver gang ble det tomme trusler. Ayo priset seg lykkelig hver gang myndighetene lot dem være i fred – for hvor skulle hun dra? Men så skjedde det altså. Bulldoserne ankom, omkranset av soldater utstyrt med køller og tåregass.  De jevnet lummen med jorden på noen få dager. Tusenvis av mennesker ble satt på gaten uten tak over hodet. Myndigheten hadde riktignok lovet en pengesum til hver berørte familie. De hadde også ordnet noen provisoriske bosteder i utkanten av byen. Men pengene forsvant på veien før de havnet i riktige hender, og veldig få ønsket å flytte til utkanten av den store byen.

Ayo og hennes familie, sammen med resten av folkene i dalen, ble et offer for den mekanismen som slår inn når mennesker søker inn til den store byen og presser den fra alle kanter. Denne byveksten, eller urbaniseringen, er en av de største utfordringene i det tjueførste århundre i Afrika.

Bebyggelse av slumområder er bare en av konsekvensene. Og at den blir rasert kan være både politisk og forsvarlig fundamentert. Men det skaper mange uheldige offer.

Fremover skal det publiseres artikler på Vest-Afrika.no som skal fokusere på ulike drivkrefter bak og konsekvensene av urbanisering og byvekst på det afrikanske kontinent. For å ikke bli for generaliserende, vil det fokuseres konkret på Bamako, hovedstaden i Mali. Det spennende med denne byen er at den er den raskest voksende by på det afrikanske kontinent, med alle de utfordringene de følger med seg; både på det økonomiske plan, men også det sosiale. Byens befolkning lever i en rytme av håp og tvil, utvikling og stagnering.

En vanlig definisjon av begrepet urbanisering er «Byvekst, bydannelse; endringer i sysselsetting, bebyggelsens karakter og infrastruktur som fører til økende bypreg.»

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *